De siste 10–15 årene har tyrkiske hagler blitt stadig mer populære her i landet og merker som Akkar, Yldiz og Khan har blitt vanlige i de fleste våpenbutikker. Det som gjør disse våpnene så konkurransedyktige, er nok først og fremst prisen, for her kan man virkelig få mye hagle for pengene.
Siden jeg hadde en ledig plass i våpenskapet mitt, valgte jeg å kjøpe en Akkar 206 som er slags «bonushagle» eller «reservehagle», og som et supplement til mine Beretta-hagler. Mitt valg falt på en av de aller vanligste modellene, en Akkar 206 silver nordic i kaliber 12/76 med 71 cm løp, rett og slett fordi jeg fikk et så godt tilbud på en slik.
Å få kjøpe en ny hagle med skjefte i tyrkisk valnøtt til rundt 7000 kroner i 2024, det er jo slett ikke verst. Mitt spørsmål blir derfor; Vil Akkar 206 bli den nye norske folkehagla, slik som Sauer modell 8 var på 1960-tallet og Star Baikal var på 1990-tallet?
Disse haglene fra Akkar selges også under navnet Churchill, blant annet av Jakt og Friluft i Arendal, og de kan i tillegg til standardutgaven også fås i en kompakt-utgave, samt i en sort utgave med syntetisk stokk.
Siden jeg er vant til å skyte med langt dyrere hagler som Beretta og Rizzini, var jeg i utgangspunktet noe skeptisk til denne tyrkeren, og min aller største bekymring var avtrekket. Var det godt nok? Selvsagt prøvde jeg avtrekket før jeg kjøpte hagla, og selv om det var en del kryp og avtrekket ikke kunne måle seg med avtrekket på mine Beretta-hagler, så vurderte jeg det til å være innafor, og til å være godkjent, og spesielt siden dette jo er et våpen i den lavere prisklassen.
Et annet minus med hagla var at den var svært tung å brekke, men som selgeren sa; dette blir bedre jo mere man skyter og jo mere man bruker hagla. Det er sant, men det tar likevel lang tid, og det kan nok bli et irritasjonsmoment for de som ønsker å lade om raskt, i hvert fall den første jaktsesongen som de er ute i felten med dette våpenet!
Akkar 206 silver nordic er pen å se på, selv om den er svært enkel bygd og er veldig lite jålete. Ja, ved første øyekast synes jeg at den kan minne litt om en hagle som er veldig mye dyrere, nemlig Blaser F16, med sitt lyse valnøtt tre og sin matte sorte finish på løpene.
På samme måte som Browning sine hagler, så har Akkar 206 bladsikring, og selv om bladsikring ikke er noen favoritt hos meg, så fungerer den godt, og den havner ikke så lett i mellomposisjon slik som hos endel andre hagler, som for eksempel Bettinsoli.
Akkar 206 kommer med fem standard choker, fra sylinder til full, men chokene er kun merket med hakk i front, det står ikke noe tekst på dem. Det er derfor viktig å vite at ett hakk betyr full choke og at fem hakk betyr sylinder choke. Men det beste med disse chokene er at de kommer i en veldig praktisk liten eske sammen med chokenøkkelen. Den lille esken er en kjekk sak for å holde orden på chokene slik at man ikke mister dem eller roter dem bort, så her har andre produsenter som Beretta helt klart noe å lære!
Hagla har også en veldig god og glatt rekylkappe, og med sine 3,3-3,4 kilo så blir rekylen veldig behagelig, spesielt når man skyter med litt lette ladninger. Men den litt høye vekten, kombinert med hagla sitt ganske så kompakte skjefte og forskjefte, gjør nok at den kanskje ikke vil være førstevalget for rypejegeren som tar av gårde på de aller lengste turene i fjellet.
Akkar 206 sin styrke er nok heller den at den er en god og rimelig all-round hagle for det meste av norsk småviltjakt, inklusive jakt på det største småviltet, som hare, gjess, rev og rådyr.
Jeg har prøveskutt hagla med noen av de vanligste patronene for norsk småviltjakt, og det som jeg umiddelbart la merke til var følgende: Chokene til Akkar 206 skyter et godt knepp trangere enn chokene til alle andre hagler som jeg har eid eller har prøveskutt. Skyter man med full choke på 25 meters hold med denne hagla, ja da spørs det om fuglen er spiselig etter skuddet. For selv med ¼ choke, eller IC, ble flere av skuddbildene relativt tette da jeg prøveskjøt den på 25 meters hold. Så denne hagla vil nok utvilsomt fungere best med åpne choker på normale skuddhold, og med ½ og ¾ choke på de noe lengre skuddholdene.
Jeg har prøveskutt Akkar 206 med ¼ choke på 25 meters hold med tre av de mest vanlige 12/70 patronene til småviltjakt i Norge i 2024: Nitedals rype bismuth 32 g US 6, Nitedals spesial 34g US 6 og Rottweil game edition duck steel 32 g US 4.
Her er resultatene av disse prøveskuddene:
Nitedals rype bismuth 32 g US 6
Treff i gul sirkel: 18, treff i rød sirkel: 35, treff i blå sirkel: 58
Denne hagla gav faktisk etter min mening et bedre skuddbilde med Nitedals rype bismuth, enn det som min Beretta silver hawk 471 gjorde, så det er tydelig at denne hagla og denne patronen passer godt til hverandre. Mens patronen nærmest oppførte seg som en spreder patron i Silver hawk`en, oppførte den seg som en helt normal patron i Akkar`en, det til tross for et hull klokken 9 i rød sirkel.
Nitedals spesial bismuth 34 g US 6
Treff i gul sirkel: 9, treff i rød sirkel: 24, treff i blå sirkel: 45
Denne patronen sprer haglene en del mer i denne hagla enn det som Nitedals rype bismuth gjør, men det gir jo også en større sverm. Dekningen er jevn og god over hele blinken, og det til tross for at jeg nok satte skuddet litt for lavt.
Rottweil game edition duck steel 32 g US 4
Treff i rød sirkel: 18, treff i rød sirkel: 35, treff i blå sirkel: 51
Den eneste stålhagl patronen som jeg har prøveskutt med denne hagla leverer det mest ujevne skuddbildet i testen med en god del sammenklumping av hagl, spesielt på venstre side av blinken, noe som også kan tyde på at jeg kanskje satte skuddet litt for langt til venstre. Stokkanda ville likevel ha vært død i skuddet siden skuddbildet leverer mer enn god nok dekning innenfor alle fargene i blinken. Men sammenlignet med andre prøveskytinger av samme patron holder ikke dette skuddbildet helt mål, noe som kan tyde på at dette våpenet og akkurat denne patronen kanskje ikke er den ultimate kombinasjonen.
Comments